1. Luktesans: Haier har en ekstremt god luktesans og kan lukte blod på lang avstand. Den nøyaktige avstanden kan være mellom 400 m og 2 km, avhengig av haiart og vannforhold. 2/3 av haiens hjerne er dedikert til luktesansen.
2. Synker: Hvis en hai slutter å svømme, synker den til bunns. Noen haiarter dør hvis de ikke svømmer, fordi livet deres avhenger av at det hele tiden strømmer vann gjennom gjellene (noe som bare skjer når de drives gjennom vannet).
3. 400 millioner år: Haier har eksistert uten store endringer de siste 400 millioner årene - noe som betyr at de var her lenge før vi fikk dinosaurer ankommet
4. Isbjørnespisere: Grønlandshaien (også kalt "havhest" eller "Somniosus microcephalus") lever av isbjørner og kan leve i opptil 200 år
5. Tigerhaier: Så snart tigerhaiembryoene utvikler tenner, angriper de søsknene sine og spiser hverandre (mens de fortsatt er i morens mage). Dette er nødvendig for at embryoene skal vokse. Siden tigerhaien har to livmorer, er det bare to embryoer igjen ved fødselen.
6. Akselerasjon: Den kortfinnede makohaien kan akselerere raskere enn en Porsche.
7. Oksehaier: Oksehaien kan leve både i saltvann og ferskvann.
8. De største haiene: Verdens to største haier, hvalhaien og brugden, er ufarlige planktonspisere.
9. Den minste haien: Verdens minste hai, dverghaien, er bare 15 cm lang som voksen.
10. Tenner: Hvithaien kan miste opptil 1000 tenner på ett år. Til sammenligning tar det mennesker 7 år å miste 20 tenner. Det tar så lite som 3 dager å erstatte en tann som har falt ut. I løpet av en hais levetid kan det vokse ut opptil 30 000 tenner i kjevene.

Fakta: Haier dreper 12 mennesker hvert år - mennesker dreper 11 417 haier i timen.

 

Fakta om grønlandshaier

• Alder: I en studie fra 2016 ble den eldste nålevende grønlandshaien anslått til å være mellom 272 og 512 år gammel (grønlandshajens alder kan ikke måles nøyaktig). Grønlandshajens høye levealder gjør den sannsynligvis til det lengstlevende virveldyret på planeten. Før oppdagelsen av grønlandshajens lange levetid var det en 211 år gammel grønlandshval som hadde rekorden som verdens eldste virveldyr.
• Kjønnsmodenhet: Alder ved kjønnsmodning: Grønlandshaier blir kjønnsmodne når de er rundt 100 år gamle (hunnene blir ikke kjønnsmodne før de er rundt 4 meter lange). De er vanligvis kjønnsmodne når de er rundt 150 år gamle.

 

Mer fakta om haier

• Skjelett: Haier har ingen bein, da skjelettet deres utelukkende består av brusk. Når haier dør, blir kroppen fullstendig oppløst av vannet, og bare tennene blir igjen.
• Mat: En fullvoksen hvithai kan overleve i 3 måneder uten å spise.
• Kjøttetere: Det finnes ingen planteetende haier
• Skarpe tenner: Tennene til tigerhaier er så skarpe at de kan skjære gjennom skallet til en havskilpadde.
• Kreft: Forskere studerer haibrusk for å finne mulige kreftkurer fordi haier sjelden får kreft
• Arter: Det finnes minst 500 haiarter i verden.
• Overfiske: Overfiske kan få alvorlige konsekvenser for haier. Hvalhaien kan for eksempel ikke formere seg før i det 30. leveåret, og den totale levetiden er 60-100 år. Derfor kan de ikke reprodusere seg raskt nok til å kompensere for nedgangen i bestanden som skyldes fiske.
• Fobi: "Galeofobi" er frykten for haier. Begrepet kommer fra det greske ordet "galeos", som betyr "pigghai, liten hai", og var navnet på en bestemt type hai med hvallignende trekk.
• Alder: Haier lever vanligvis 2-3 ganger så lenge som de blir kjønnsmodne. Så hvis en hai blir kjønnsmoden når den er 70 år gammel, kan den bli mellom 140 og 210 år gammel.
• Vekst: I motsetning til pattedyr, som slutter å vokse ved en viss alder, vokser haier - i likhet med fisk - fortsette å vokse gjennom hele livet.

Fakta: Hvithaien kan overleve i opptil 3 måneder uten mat.

 

Fakta om haiangrep

• Bite: I de sjeldne tilfellene der haier angriper mennesker, biter de vanligvis bare én gang. De holder vanligvis bare fast offeret i noen få sekunder før de skjønner at det ikke er et sjødyr de har fanget...
• Haier mot mennesker: Haier dreper 12 mennesker hvert år - mennesker dreper 11 417 haier hver time
• Menneskebitt: Det er mer sannsynlig at du blir bitt av et annet menneske enn av en hai.
• Kystangrep: De aller fleste haiangrep skjer opptil noen hundre meter fra kysten. Dette skyldes imidlertid utelukkende at mennesker primært svømmer nær kysten.
• Lavvann: Rundt 2/3 av alle haiangrep skjer på grunt vann (under 1,8 meters dyp).
• Sannsynlighet: Det er større sannsynlighet for å dø av en fallende kokosnøtt enn av et haiangrep. Det er også større sannsynlighet for å dø av lynnedslag eller bistikk enn av et haiangrep.
• Advarselstegn: Følgende er tegn på at en hai vil angripe: Den bøyer ryggen, senker brystfinnene og svømmer i et sikksakkmønster
• Mannlige ofre: Selv om nesten like mange menn som kvinner svømmer i verdenshavene, er rundt 90% av alle haiofre menn.
• Få arter angriper: Bare rundt 3% av alle haiarter har historisk sett angrepet mennesker.