{"id":147,"date":"2013-11-15T09:56:23","date_gmt":"2013-11-15T09:56:23","guid":{"rendered":"http:\/\/www.123fakta.com\/da\/?p=147"},"modified":"2026-03-19T10:39:05","modified_gmt":"2026-03-19T10:39:05","slug":"fakta-om-dvergplaneter","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.123fakta.com\/nb\/facts-about-dwarf-planets","title":{"rendered":"Fakta om dvergplaneter"},"content":{"rendered":"
    \n
  1. Pluto:<\/strong>\u00a0Pluto er den st\u00f8rste og mest kjente dvergplaneten i solsystemet v\u00e5rt. De fem f\u00f8rste anerkjente dvergplanetene er Ceres, Pluto, Eris, Makemake og Haumea.<\/li>\n
  2. Behandlingstid:<\/strong>\u00a0I likhet med andre planeter varierer oml\u00f8pstiden til dvergplaneter - b\u00e5de rundt seg selv og rundt solen. Det betyr at tidsenheter som dager og \u00e5r har andre verdier enn p\u00e5 jorden. For eksempel er 1 \u00e5r p\u00e5 Pluto omtrent 248 \u00e5r her p\u00e5 jorden. 1 \u00e5r p\u00e5 Ceres tilsvarer omtrent 4,6 \u00e5r her p\u00e5 jorden.<\/li>\n
  3. Kuiperbeltet:<\/strong>\u00a0Nesten alle dvergplanetene i v\u00e5rt solsystem befinner seg i Kuiperbeltet (inkludert Pluto). Den eneste dvergplaneten utenfor Kuiperbeltet er Ceres, som befinner seg i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter.<\/li>\n
  4. Struktur:<\/strong>\u00a0Dvergplaneter best\u00e5r hovedsakelig av stein og\/eller is. Forholdet mellom stein og is avhenger av hvor i solsystemet den enkelte dvergplaneten befinner seg.<\/li>\n
  5. Liv:<\/strong>\u00a0Ingen av de kjente dvergplanetene kan opprettholde liv (i hvert fall ikke de livsformene vi kjenner til).<\/li>\n
  6. Atmosf\u00e6re:<\/strong>\u00a0Dvergplanetene Pluto og Eris har tynne atmosf\u00e6rer som utvider seg n\u00e5r de beveger seg n\u00e6rmere solen og kollapser (eller fryser) n\u00e5r de beveger seg bort fra solen.<\/li>\n
  7. Ringer:<\/strong>\u00a0Ingen av de kjente dvergplanetene har ringer.<\/li>\n
  8. M\u00e5ner:<\/strong>\u00a0Mange, men ikke alle, dvergplaneter har m\u00e5ner. Ceres har for eksempel ingen m\u00e5ner, mens Pluto har fem.<\/li>\n
  9. Daggry:<\/strong>\u00a0Det f\u00f8rste oppdraget til en dvergplanet er sonden \"Dawn\", som ble skutt opp 27. september 2007. M\u00e5let er \u00e5 g\u00e5 i bane rundt Ceres i februar 2015. I 2011 bes\u00f8kte Dawn ogs\u00e5 protoplaneten Vesta og gikk i bane rundt den. Hvis oppdraget lykkes, vil Dawn bli det f\u00f8rste romfart\u00f8yet som g\u00e5r i bane rundt to romlegemer.<\/li>\n
  10. Nye horisonter:<\/strong>\u00a0Det f\u00f8rste oppdraget til Kuiperbeltet - der Pluto og de fleste andre dvergplaneter befinner seg - er \"New Horizons\", som ble skutt opp i 2006 og etter planen skal ankomme i 2015.<\/li>\n<\/ol>\n
    \"Fakta:
    Attribusjon: Orionist - Wikipedia.org<\/figcaption><\/figure>\n

    Fakta: Ceres er den eneste dvergplaneten i v\u00e5rt solsystem som befinner seg utenfor Kuiperbeltet - i det indre solsystemet. Bilde tatt av Hubble-teleskopet i 2005.<\/strong><\/em><\/p>\n

    Definisjonen av en dvergplanet<\/h2>\n

    F\u00f8r 2006 ble Pluto ansett for \u00e5 v\u00e6re en \"vanlig\" planet p\u00e5 linje med de \u00e5tte andre planetene i solsystemet v\u00e5rt. Oppdagelsen av en planet p\u00e5 st\u00f8rrelse med Pluto lenger ute i Kuiperbeltet utl\u00f8ste imidlertid en debatt om hva som egentlig er en planet og hva som er en dvergplanet. Resultatet ble en ny offisiell definisjon av dvergplaneter, som har v\u00e6rt gjeldende siden 24. august 2006.<\/p>\n

    Dvergplaneter er definert som himmellegemer som:<\/p>\n