{"id":2748,"date":"2014-10-15T14:38:39","date_gmt":"2014-10-15T14:38:39","guid":{"rendered":"http:\/\/www.123fakta.com\/da\/?p=2748"},"modified":"2026-03-19T10:38:23","modified_gmt":"2026-03-19T10:38:23","slug":"fakta-om-vikinger","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.123fakta.com\/nb\/fakta-om-vikinger","title":{"rendered":"Fakta om vikinger"},"content":{"rendered":"
    \n
  1. Vikingtiden:<\/strong>\u00a0Vikingtiden varte fra 793 til 1066. Disse relativt presise datoene er knyttet til visse hendelser som historikere mener markerer begynnelsen og slutten p\u00e5 vikingtiden: plyndringen av klosteret Lindisfarne i Nord-England i 793 og slaget ved Hastings i 1066 i S\u00f8r-England.<\/li>\n
  2. Vikingr:<\/strong>\u00a0Det gammelnorske ordet for vikinger er \"vikingr\". Betegnelsen dekker ikke bare de ber\u00f8mte vikingkrigerne, men ogs\u00e5 handelsmenn og oppdagelsesreisende fra datidens Norden. Nybyggere fra Norden som slo seg ned i andre land (som England og Frankrike), gikk under andre navn.<\/li>\n
  3. Razziaer:<\/strong>\u00a0De fleste vikingtoktene fant sted i byer, klostre og lignende n\u00e6r kysten fordi vikingene foretrakk \u00e5 holde seg i n\u00e6rheten av de mobile langskipene sine. De fleste toktene fant sted i Nord-Atlanteren, men noen vikinger reiste helt til Russland, Nord-Afrika og Midt\u00f8sten.<\/li>\n
  4. Langskip:<\/strong>\u00a0Vikingene var kjent for sine fryktinngytende langskip, ogs\u00e5 kalt \"drageskip\" fordi de vanligvis var dekorert med et dragehode p\u00e5 baugen. Langskipene var smale og flatbunnede, noe som gjorde dem raske. De kunne ogs\u00e5 navigere p\u00e5 grunt vann som kyster, elver og bekker, noe som var en klar fordel p\u00e5 tokt og i krig. Skipene hadde en besetning p\u00e5 mellom 30 og 60 mann, og moderne rekonstruksjoner viser at de kunne holde en hastighet p\u00e5 opptil 20 km\/t.<\/li>\n
  5. Dane gjeld:<\/strong>\u00a0Vikingene tilb\u00f8d s\u00e6rlig engelskmennene og franskmennene en spesiell tjeneste: fred mot betaling. N\u00e5r betalingen var gjort, kunne vikingene dra p\u00e5 tokt eller vende hjem. Freden var imidlertid kortvarig, for andre vikinger h\u00f8rte om betalingen og pr\u00f8vde lykken. Bel\u00f8pene som vikingene krevde inn, \u00f8kte betydelig med tiden; den f\u00f8rste danske gjeldsbetalingen var p\u00e5 rundt 100-200 pund i Kent i England i 865. Den st\u00f8rste danske gjelden ble innkrevd i 1018, da vikingkongen Knut den store gikk med p\u00e5 \u00e5 oppl\u00f8se fl\u00e5ten sin mot en betaling p\u00e5 82 500 pund.<\/li>\n
  6. Slavehandlere:<\/strong>\u00a0Under sine tokt tok vikingene ofte unge menn og kvinner til fange og brukte dem som slaver. Vikingene solgte ogs\u00e5 slavene sine p\u00e5 de store slavemarkedene i Europa og Midt\u00f8sten.<\/li>\n
  7. Oppgj\u00f8r:<\/strong>\u00a0Mange av vikingtidens nordmenn valgte \u00e5 reise og bosette seg i utlandet. De fleste slo seg ned p\u00e5 ulike \u00f8yer i Nord-Atlanteren, England, Frankrike, Russland og dagens Tyrkia. Andre n\u00e5dde dypere inn i Europa og noen til og med langt inn i Asia.<\/li>\n
  8. Religion:<\/strong>\u00a0Vikingene var tilhengere av den tradisjonelle norr\u00f8ne religionen, som i dag ogs\u00e5 er kjent som norr\u00f8n mytologi og av noen dyrkes i form av asatroen. Den norr\u00f8ne religionen var sentrert rundt guder som Odin, Tor, Loke og Fr\u00f8ya. For vikingene var religionens omdreiningspunkt den edle skjebnen som l\u00e5 i \u00e5 d\u00f8 i kamp for \u00e5 sikre seg en plass i Valhall, der man skulle delta i kampene som ledet frem til Ragnarok - verdens undergang. Den norr\u00f8ne religionen eksisterte fra rundt 700 til 1300 og ble gradvis erstattet av kristendommen, som etter hvert ble innf\u00f8rt av ulike misjon\u00e6rer fra resten av Europa.<\/li>\n
  9. Renhold:<\/strong>\u00a0Vikingene ble beskrevet som sv\u00e6rt rene av engelskmenn og andre fordi de badet en gang i uken og var n\u00f8ye med \u00e5 gre h\u00e5ret.<\/li>\n
  10. L\u00f8per:<\/strong>\u00a0Runealfabetet ble brukt av vikinger og enkelte germanske stammer og oppsto p\u00e5 200-tallet e.Kr. Runene ble utviklet uavhengig av det latinske alfabetet og ble f\u00f8rst p\u00e5virket av dette i middelalderen. Totalt sett ble runer brukt i rundt 1200 \u00e5r - helt frem til 1400-tallet. Runealfabetet kalles ogs\u00e5 \"Futhark\" fordi de seks f\u00f8rste tegnene h\u00f8res ut som bokstavene f - u - th - a - r - k.<\/li>\n<\/ol>\n
    \"Fakta:
    Attribution: Softeis + archiwum w\u0142asne wiking\u00f3w, Jarmeryk + \u00c9clusette - Wikipedia.org<\/figcaption><\/figure>\n

    Her kan du se forskjellige langskip: en modell (\u00f8verst til venstre), en polsk rekonstruksjon (\u00f8verst til h\u00f8yre) og en svensk rekonstruksjon (nederst).<\/strong><\/em><\/p>\n

    Myter om vikinger<\/h2>\n