{"id":869,"date":"2014-01-21T11:06:48","date_gmt":"2014-01-21T11:06:48","guid":{"rendered":"http:\/\/www.123fakta.com\/da\/?p=869"},"modified":"2026-03-19T10:38:47","modified_gmt":"2026-03-19T10:38:47","slug":"fakta-om-pandabjorner","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.123fakta.com\/nb\/facts-about-panda-bears","title":{"rendered":"Fakta om pandaer (pandabj\u00f8rner)"},"content":{"rendered":"

1. Navn:<\/strong> Pandaen er ogs\u00e5 kjent som bambusbj\u00f8rnen, kjempepandaen eller den store pandaen.<\/p>\n

2. Vinterdvale:<\/strong>\u00a0Pandaer g\u00e5r ikke i dvale fordi dietten deres - som best\u00e5r av 99% bambus og 1% insekter p\u00e5 bambus og kj\u00f8tt de finner - ikke gj\u00f8r det mulig for dem \u00e5 bygge opp energireservene (dvs. fett) som kreves for \u00e5 holde seg i live i dvale hele vinteren.<\/p>\n

3. Hudfarge:<\/strong>\u00a0Pandahuden er svart der pelsen er svart, og rosa der pelsen er hvit.<\/p>\n

4. Kj\u00f8r:<\/strong>\u00a0I motsetning til de fleste andre bj\u00f8rnearter l\u00f8per pandaer sv\u00e6rt sakte. Den raskeste bj\u00f8rnen er den amerikanske svartbj\u00f8rnen, som kan l\u00f8pe i opptil 64 km\/t!<\/p>\n

5. Den r\u00f8de pandaen:<\/strong>\u00a0Den r\u00f8de pandaen (Ailurus fulgens) er ogs\u00e5 kjent som den lille pandaen eller kattebj\u00f8rnen. Den r\u00f8de pandaen og kjempepandaen lever i de samme omr\u00e5dene og spiser den samme maten, og begge dyrene er utrydningstruede. Den r\u00f8de pandaen ble tidligere klassifisert som en halvbj\u00f8rn (som for eksempel vaskebj\u00f8rn), men er n\u00e5 plassert i sin egen familie Ailuridae. Den r\u00f8de pandaen er dermed ikke i slekt med kjempepandaen, som tilh\u00f8rer bj\u00f8rnefamilien Ursidae.<\/p>\n

\"Fakta:
Tildeling: J. Patrick Fischer + Greg Hume - Wikipedia.org<\/figcaption><\/figure>\n

Fakta: Kjempepandaen (\u00f8verst) er ikke i slekt med den r\u00f8de pandaen (nederst), selv om de lever i samme omr\u00e5de, spiser det samme og begge er utrydningstruede.<\/strong><\/em><\/p>\n

6. St\u00f8rrelse:<\/strong>\u00a0En voksen panda veier 75-160 kg og m\u00e5ler ca. 60-90 cm i skulderh\u00f8yde og er 1,2-1,8 meter lang. Hannene er ca. 10-20% st\u00f8rre enn hunnene (bare hunnene kan veie opptil 75 kg og bare hannene opptil 160 kg).<\/p>\n

7. Tunge bein:<\/strong>\u00a0Pandaer kan st\u00e5 oppreist, men de korte bakbeina er ikke sterke nok til \u00e5 b\u00e6re hele kroppsvekten. Pandaens bein er dobbelt s\u00e5 tunge som beinene til andre dyr av samme st\u00f8rrelse.<\/p>\n

8. Tenner:<\/strong>\u00a0Pandaer har, i likhet med mennesker, to sett med tenner i l\u00f8pet av livet: melketenner og voksentenner.<\/p>\n

9. Ingen fiender:<\/strong>\u00a0Voksne pandaer er s\u00e5 store at de ikke har noen naturlige fiender (f.eks. rovdyr<\/a> som vil spise dem). Sn\u00f8leoparder kan imidlertid angripe pandaunger eller syke voksne pandaer.<\/p>\n

10. Forfedre:<\/strong>\u00a0Pandaer nedstammer fra den utd\u00f8dde arten Ailurarctos, som anatomisk sett var en blanding av katt og bj\u00f8rn og levde i Kina for rundt 8 millioner \u00e5r siden.<\/p>\n

<\/div>\n

Reproduksjon<\/h2>\n