1. Navn: Pandaen er også kjent som bambusbjørnen, kjempepandaen eller den store pandaen.

2. Vinterdvale: Pandaer går ikke i dvale fordi dietten deres - som består av 99% bambus og 1% insekter på bambus og kjøtt de finner - ikke gjør det mulig for dem å bygge opp energireservene (dvs. fett) som kreves for å holde seg i live i dvale hele vinteren.

3. Hudfarge: Pandahuden er svart der pelsen er svart, og rosa der pelsen er hvit.

4. Kjør: I motsetning til de fleste andre bjørnearter løper pandaer svært sakte. Den raskeste bjørnen er den amerikanske svartbjørnen, som kan løpe i opptil 64 km/t!

5. Den røde pandaen: Den røde pandaen (Ailurus fulgens) er også kjent som den lille pandaen eller kattebjørnen. Den røde pandaen og kjempepandaen lever i de samme områdene og spiser den samme maten, og begge dyrene er utrydningstruede. Den røde pandaen ble tidligere klassifisert som en halvbjørn (som for eksempel vaskebjørn), men er nå plassert i sin egen familie Ailuridae. Den røde pandaen er dermed ikke i slekt med kjempepandaen, som tilhører bjørnefamilien Ursidae.

Fakta: Kjempepandaen (øverst) er ikke i slekt med den røde pandaen (nederst), selv om de lever i samme område, spiser det samme og begge er utrydningstruede.

6. Størrelse: En voksen panda veier 75-160 kg og måler ca. 60-90 cm i skulderhøyde og er 1,2-1,8 meter lang. Hannene er ca. 10-20% større enn hunnene (bare hunnene kan veie opptil 75 kg og bare hannene opptil 160 kg).

7. Tunge bein: Pandaer kan stå oppreist, men de korte bakbeina er ikke sterke nok til å bære hele kroppsvekten. Pandaens bein er dobbelt så tunge som beinene til andre dyr av samme størrelse.

8. Tenner: Pandaer har, i likhet med mennesker, to sett med tenner i løpet av livet: melketenner og voksentenner.

9. Ingen fiender: Voksne pandaer er så store at de ikke har noen naturlige fiender (f.eks. rovdyr som vil spise dem). Snøleoparder kan imidlertid angripe pandaunger eller syke voksne pandaer.

10. Forfedre: Pandaer nedstammer fra den utdødde arten Ailurarctos, som anatomisk sett var en blanding av katt og bjørn og levde i Kina for rundt 8 millioner år siden.

Reproduksjon

• Pandapar: For at et pandapar skal få unger, trenger de 28 500 m2 land. En enkelt panda trenger 6 500-10 500 m2 for å overleve.
• Eggløsning: Hunnpandaer har bare eggløsning én gang i året og er bare fruktbare 2-3 dager i året.
• Fangenskap: Pandaer i fangenskap mister interessen for å formere seg, noe som gjør det vanskelig å øke bestanden. Forskere paret derfor først pandaer ved hjelp av kunstig befruktning. Senere ble det forsøkt mer ekstreme metoder: å vise pandaene filmer av paring og å gi hannpandaer Viagra. Først nylig har man lykkes med et naturlig avlsprogram som produserer én unge annethvert år (per mor).
• Etter parring: Når paringen er fullført, jager den fremtidige pandamoren alle hannene ut av territoriet sitt og oppdrar ungene alene.
• Graviditet: Drektighetsperioden varer i 97-163 dager. Den store forskjellen i varighet skyldes at pandafosteret bare vokser hvis moren får tilstrekkelig med mat under drektigheten. Når fosteret begynner å utvikle seg, tar det 45-60 dager før det blir født.
• Fødsel: Pandaunger fødes vanligvis i august eller september. De er vanligvis 15-17 cm lange og veier 90-200 gram, noe som tilsvarer 1/800-1/900 av morens vekt. Pandaen har dermed den minste ungen av alle pattedyr som har livmor. Når ungene blir født, er de rosa, blinde og tannløse.
• Øyelappen: Når en pandaunge blir født, er de svarte flekkene rundt øynene runde. Etter hvert som pandaen vokser, blir flekkene gradvis mer og mer dråpeformede.
• Pelsløs: Pandaer og isbjørner er de eneste bjørnene som er født uten pels
• Tvillinger: Det er større sannsynlighet for at pandamødre føder tvillinger i naturen enn i fangenskap.
• Overlevelsesrate: Mer enn halvparten av alle nyfødte pandaunger dør av sykdom eller fordi de ved et uhell blir klemt i hjel av moren.
• Kjønnsmodenhet: Pandaer blir kjønnsmodne når de er 4-8 år gamle og forblir kjønnsmodne til de er rundt 20 år gamle. Fordi pandaungene blir hos moren til de er 2-3 år gamle, kan mødrene maksimalt få 3-4 unger (kull) i løpet av livet.
• Alder: I naturen blir pandaer vanligvis rundt 20 år gamle. I fangenskap kan de bli opptil 30 år gamle.

 

Pandas kost

• Tommelfinger: Pandabjørner har en ekstra "tommel", som egentlig er et ekstra stort sesambein. Tommelen er spesialdesignet for å holde på bambus, som utgjør 99% av kosten deres (resten er insekter og kjøtt).
• Dårlig fordøyelse: Fordi pandaens fordøyelsessystem er utviklet for å fordøye kjøtt - og ikke planter - klarer den ikke å fordøye maten skikkelig. Den absorberer bare rundt 20-30% av næringsstoffene i bambus, noe som fører til at en voksen panda produserer rundt 28 kg avføring per dag!
• Bambus: En pandabjørn kan spise opptil 45 kg bambus per dag (bare om våren) og bruker rundt 14-16 timer om dagen på å spise. En voksen panda kan også skrelle og spise et bambusskudd på rundt 40 sekunder.
• Bambusarter: Det finnes rundt 300 bambusarter i Kina. Av disse finnes rundt 25 i områdene der pandaer lever. Av disse har pandaer tre favorittarter
• Enslige: I naturen ser man sjelden pandaer i nærheten av hverandre, fordi de ikke kan overleve hvis de må konkurrere om maten.

 

Pandaer og mennesker

• Truede dyr: Pandaen har vært en truet dyreart siden 1990. De største truslene mot pandaen er krypskyting og reduksjon av leveområder.
• Utryddelse: Pandaen er nesten utryddet, og det er bare rundt 1 000 pandabjørner igjen i verden. Forskere håper å øke pandabestanden til rundt 5 000 innen 2025.
• Pels: En pandapels kan selges for 60 000-100 000 dollar på svartebørsen.
• Dyrehagen: Det er dyrt å holde en panda i en dyrehage; det koster omtrent fem ganger så mye som å holde det nest dyreste dyret, pandaen, i en dyrehage. Elefant
• Straff: Det har vært ulovlig å drepe pandaer i Kina siden 1960-tallet, men loven har ikke blitt håndhevet strengt i praksis. I 1987 ble loven skjerpet, og strafferammen ble økt fra 2 års fengsel til livsvarig fengsel eller til og med dødsstraff. I dag er straffen noe mildere: 10-20 års fengsel.
• Symbolikk: I kinesisk kultur representerer pandaen fred og harmoni, med sine svarte og hvite farger og sin rolige oppførsel som gjenspeiler de to universelle motstridende kreftene: Ying og Yang. Inntil for rundt 100 år siden brukte kinesiske klaner også pandaflagg for å signalisere fred eller våpenhvile til hverandre. I dag bruker også Verdens naturfond WWF pandaen i logoen sin.