Dannelsen av solsystemet

Den mest anerkjente teorien bak dannelsen av solsystemet blant astronomer er den såkalte tåketeorien, som forklarer dannelsen av solsystemet på følgende måte:

1. Nebula: En stor roterende sky av gass og støv, kjent som "soltåken", oppstår (for ca. 4,5 milliarder år siden).
2. Platenes form: Etter hvert som den store stjernetåken kollapser på grunn av tyngdekraften, roterer den raskere og raskere, noe som resulterer i at den får en flat form som en "tallerken".
3. Dannelsen av solen: Mesteparten av materialet i skyen trekkes inn mot sentrum og danner solen.
4. Dannelsen av planetesimaler: Andre partikler kolliderer (inne i "tallerkenen") og settes sammen til såkalte "planetesimaler", som er objekter med en diameter på opptil 1 km.
5. Dannelsen av planeter, måner osv: Noen av disse planetesimalene blir senere til asteroider, kometer, måner og planeter.
6. Indre planeter: Planetene i det indre solsystemet får sine karakteristiske steinoverflater fordi solvindene er så sterke at de blåser bort de fleste av de lettere grunnstoffene (som hydrogen og helium), slik at bare de små steinplanetene blir igjen.
7. Ytre planeter: Solvindene mister sin kraft når de beveger seg ut i solsystemet, og etterlater plantene i det ytre solsystemet som gasskjemper som hovedsakelig består av hydrogen og helium.

Fakta: Dette er vårt solsystem

 

Solsystemets oppbygning

Her diskuteres de enkelte delene av solsystemets oppbygning. Solsystemets oppbygning kan raskt skisseres på følgende måte:

 

Sol - Merkur - Venus - Jorden - Mars (asteroidebelte) - Jupiter - Saturn - Uranus - Neptun - - Jupiter - Saturn - Uranus - Neptun - Neptun (Kuiperbeltet inkl. Pluto) - (Oort-skyen) - (heliosfæren)

 

De enkelte elementene omtales nærmere nedenfor:

 

• Planetene i solsystemet: Solsystemet vårt består av 8 planeter (Merkur, Venus, Jorden, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun) og 5 dvergplaneter (Ceres, Makemake, Haumea, Eris, Pluto) samt tusenvis av asteroider og kometer.

• Asteroider: De fleste asteroidene i solsystemet vårt befinner seg mellom planetene Mars og Jupiters bane og kalles ganske enkelt "asteroidebeltet".
  • Eksperter anslår at asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter inneholder mer enn 750 000 asteroider med en diameter på 1 km eller mer, i tillegg til millioner av mindre asteroider og meteoritter (steiner).
  • Noen av asteroidene har baner som gjør at de av og til kolliderer med Jorden eller andre planeter i det indre solsystemet.

• Kometer: De fleste kometene i solsystemet befinner seg lenger unna Jorden enn Pluto og finnes i Kuiperbeltet og Oort-skyen.
  • Kometene i solsystemet består hovedsakelig av is og stein. Når en komet nærmer seg solen, smelter noe av isen i kjernen og blir til gass, og det er denne gassen som utgjør kometenes karakteristiske "haler".
  • Kometer deles inn i kort- og langlivede kometer; kortlivede kometer fullfører sine baner på under 200 år og antas å stamme fra Kuiperbeltet, mens langlivede kometer fullfører sine baner på over 200 år og sannsynligvis kommer fra Oort-skyen.

• Det indre solsystemet: De fire planetene som ligger nærmest solen - Merkur, Venus, Jorden og Mars - er såkalte "steinplaneter" (også kalt steinplaneter, jordplaneter eller terrestriske planeter) fordi de alle har solide steinoverflater. Disse planetene kalles også "det indre solsystemet".

• Det ytre solsystemet: De fire største planetene som befinner seg lenger fra solen enn Mars - Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun - er såkalte "gasskjemper" (også kalt gassplaneter eller jovianske planeter) fordi de ikke har en fast overflate, men hovedsakelig består av gass. Disse planetene kalles også "det ytre solsystemet".
  • Planetene i det ytre solsystemet består hovedsakelig av hydrogen og helium, noe som gjør at sammensetningen er svært lik solens. Noen forskere mener at planetene kan ha faste kjerner. I tillegg har de ringer som inneholder støv, stein og is. Disse elementene varierer sterkt i størrelse, fra støvkorn til blokker på størrelse med et hus.
  • Saturn har de største og mest fremtredende ringene blant planetene i solsystemet vårt - men også Jupiter, Uranus og Neptun har ringer.

• Magnetiske felt: De fleste planetene i solsystemet vårt har magnetfelt rundt seg (en såkalt magnetosfære). Solen har også et magnetfelt (heliosfæren) som omslutter hele solsystemet.

• Måner: Nesten alle planetene i solsystemet vårt - og noen av månene - har atmosfærer. De kjemiske stoffene som finnes i de enkelte atomsfærene, varierer imidlertid mye, og oppførselen til atmosfærene (på grunn av forskjeller i planetenes baner) er også forskjellig. For eksempel kollapser Plutos atmosfære når planeten går i bane langt unna solen. Atmosfæren gjenopprettes når planeten nærmer seg solen. Dette fenomenet er mest vanlig hos kometer
  • Det finnes 166 kjente måner i solsystemet vårt. Dette tallet inkluderer imidlertid bare måner av anerkjente planter, og utelukker derfor månene til Pluto, for eksempel

• Kuiperbeltet: Kuiperbeltet ligger ca. 50 AE (50 x jordens avstand fra solen) fra solen - etter Neptuns bane - og strekker seg 30-35 AE lenger ut i solsystemet. Kuiperbeltet inneholder trolig hundretusener av isete objekter som er mer enn 100 km brede, og over 1 billion kometer (eller mer).

• Skyen i øret: Oort-skyen befinner seg omtrent 50 000 AE fra solen og kan teoretisk sett strekke seg 5 000-100 000 AE ut i solsystemet. Oort-skyen inneholder opptil 2 billioner isete objekter og et svært stort antall kometer. Det er verdt å merke seg at Oort-skyen aldri har blitt observert.
• Heliosfæren: Etter Oort-skyen kommer solsystemets ende, heliosfæren, som er solens enorme dråpeformede magnetfelt som omgir hele solsystemet og består av elektrisk ladede partikler. Mange astronomer mener at heliosfærens avstand til solen er rundt 15 milliarder kilometer fra solen.