1. Pluto: Pluto er den største og mest kjente dvergplaneten i solsystemet vårt. De fem første anerkjente dvergplanetene er Ceres, Pluto, Eris, Makemake og Haumea.
2. Behandlingstid: I likhet med andre planeter varierer omløpstiden til dvergplaneter - både rundt seg selv og rundt solen. Det betyr at tidsenheter som dager og år har andre verdier enn på jorden. For eksempel er 1 år på Pluto omtrent 248 år her på jorden. 1 år på Ceres tilsvarer omtrent 4,6 år her på jorden.
3. Kuiperbeltet: Nesten alle dvergplanetene i vårt solsystem befinner seg i Kuiperbeltet (inkludert Pluto). Den eneste dvergplaneten utenfor Kuiperbeltet er Ceres, som befinner seg i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter.
4. Struktur: Dvergplaneter består hovedsakelig av stein og/eller is. Forholdet mellom stein og is avhenger av hvor i solsystemet den enkelte dvergplaneten befinner seg.
5. Liv: Ingen av de kjente dvergplanetene kan opprettholde liv (i hvert fall ikke de livsformene vi kjenner til).
6. Atmosfære: Dvergplanetene Pluto og Eris har tynne atmosfærer som utvider seg når de beveger seg nærmere solen og kollapser (eller fryser) når de beveger seg bort fra solen.
7. Ringer: Ingen av de kjente dvergplanetene har ringer.
8. Måner: Mange, men ikke alle, dvergplaneter har måner. Ceres har for eksempel ingen måner, mens Pluto har fem.
9. Daggry: Det første oppdraget til en dvergplanet er sonden "Dawn", som ble skutt opp 27. september 2007. Målet er å gå i bane rundt Ceres i februar 2015. I 2011 besøkte Dawn også protoplaneten Vesta og gikk i bane rundt den. Hvis oppdraget lykkes, vil Dawn bli det første romfartøyet som går i bane rundt to romlegemer.
10. Nye horisonter: Det første oppdraget til Kuiperbeltet - der Pluto og de fleste andre dvergplaneter befinner seg - er "New Horizons", som ble skutt opp i 2006 og etter planen skal ankomme i 2015.

Fakta: Ceres er den eneste dvergplaneten i vårt solsystem som befinner seg utenfor Kuiperbeltet - i det indre solsystemet. Bilde tatt av Hubble-teleskopet i 2005.

 

Definisjonen av en dvergplanet

Før 2006 ble Pluto ansett for å være en "vanlig" planet på linje med de åtte andre planetene i solsystemet vårt. Oppdagelsen av en planet på størrelse med Pluto lenger ute i Kuiperbeltet utløste imidlertid en debatt om hva som egentlig er en planet og hva som er en dvergplanet. Resultatet ble en ny offisiell definisjon av dvergplaneter, som har vært gjeldende siden 24. august 2006.

Dvergplaneter er definert som himmellegemer som:

• I bane rundt solen
• Har nok masse til å anta en (nesten) rund form.
• Har ikke tømt sin bane for materiale (i motsetning til en "ekte" planet).
• Ikke en måne

Det viktigste som skiller dvergplaneter fra planter, er imidlertid punkt nummer 3: Planeter har ryddet sine baner rundt solen for materiale, mens dvergplaneter har en tendens til å gå i baner i soner der lignende objekter kan krysse sine baner rundt solen (spesielt asteroidebelter som Kuiperbeltet). En annen god tommelfingerregel er at dvergplaneter generelt er mindre enn planeten Merkur.

De offisielle definisjonene og reglene for å skille mellom planeter og dvergplaneter håndteres av Den internasjonale astronomiske union.

 

Plutoider

Men da Pluto ble omklassifisert fra planet til dvergplanet i 2006, anerkjente Den internasjonale astronomiske union Plutos spesielle plass i solsystemet og tok i bruk samlebetegnelsen "plutoider" for alle dvergplaneter som er fjernere fra solen enn Neptun.